Kristendommen har hatt sterk innflytelse på Danmarks kalender, bygninger, seremonier, utdanning og historiske institusjoner. Det moderne danske samfunnet er også religiøst mangfoldig, og mange er sekulære eller ikke-religiøse. Folkekirken er Danmarks etablerte evangelisk-lutherske kirke. Den har lokale menigheter og tilbyr gudstjenester, sjelesorg og seremonier som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser for medlemmene sine. Medlemskap, tro og aktiv deltakelse er ikke det samme. En person kan være medlem av familie- eller kulturgrunner, gå sjelden i kirken, ha en sterk tro eller velge å ikke tilhøre noe trossamfunn. Andre kristne tradisjoner omfatter katolske, ortodokse, frikirkelige og internasjonale menigheter. Gudstjenester, ledelse, språk og organisering kan være annerledes enn i folkekirken. Muslimske miljøer i Danmark har ulik bakgrunn, praksis, språk og trosfortolkning. Moskeer og foreninger kan støtte bønn, opplæring, veldedighet, feiringer og sosialt liv. Jødisk liv har en lang historie i Danmark, og buddhistiske, hinduistiske, sikhiske og andre religiøse miljøer bidrar med flere tradisjoner. Migrasjon og internasjonale forbindelser fortsetter å forme det religiøse livet. Religionsfriheten beskytter personlig tro og religiøs praksis innenfor den alminnelige rettsordenen. Den omfatter også frihet til å skifte religion, kritisere religion eller leve uten religiøs tro. Religion kan bli synlig gjennom mat, klær, høytider, bønn, familieskikker og gravferd. Et respektfullt samliv krever rom for forskjeller, samtidig som man anerkjenner at ingen enkeltperson representerer en hel religion.
Religion i Danmark
Religion i Danmark omfatter den evangelisk-lutherske folkekirken, andre kristne trossamfunn, islam, jødedom, buddhisme, hinduistiske tradisjoner, nyere bevegelser og ikke-religiøse livssyn. Religion kan prege seremonier, identitet, etikk, fellesskap eller privat tro. Danmark kombinerer en historisk luthersk offentlig kultur med stor frihet til å tro, endre tro eller ikke ha noen religion.
Tip
Spør folk i Danmark om deres egne behov i stedet for å gjette ut fra navn, utseende eller hvilken gruppe de tilhører. Avtal praktiske løsninger tidlig ved seremonier, mat, klær, bønn eller høytider, og respekter både religiøse og ikke-religiøse valg.